Pur lykke i en kaffekopp og et stykke kake...

På Helgøya i Mjøsa fins en vidunderlig liten café: Skafferiet. Stolene er umake, bordene bærer preg av lang historie og atmosfæren helt unik. Her er påfyll på kaffekoppen og rause porsjoner på gammelt porselen. Legg til verdens beste selskap og jeg hadde en av mine flotteste opplevelser noen gang her. Historien bak caféen handler om en ung dame med stort mot og en klar visjon.

At Helgøya in Mjøsa (the biggest lake in Norway) you will find the most idyllic and romantic small café ever! Not two chairs are alike, and the tables are worn and rough. The atmosphere is unlike anything i have experienced before. The food tastes great and the portions are generous, served on old china. Someone I really appreciate took me here, and it turned out to be one of the best experiences in my life. The café is called "Skafferiet".  

Jeg tilbrakte hele forrige helg ved Mjøsa og mitt følge tok meg med til all verdens vidunderlig små og store plasser. Så godt det er å bare kjenne at tida står stille litt innimellom. Få kjenne på smaken av dette vidunderlige landet vi bor i. Kjenne at lykkebarometeret nesten eksploderer fordi man har gjenoppdaget gleden ved de helt enkle ting. Som et cafébesøk på Helgøya. I godt selskap...

I spent last weekend in the area surrounding Mjøsa, and my friend took me to see all kinds of wonderful places. Norway is a beautiful country and it's so good to feel time standing still for a short while. 

Kaken jeg spiste het "17.maikake". Og da passer det godt å skryte litt av "bunaden" min. Jeg forstår ikke helt reglene rundt hva som kan kalles bunad og ikke, men antar det har noe med tradisjonstilknytning å gjøre. Min heter "Modumdrakt" og min tante Thora har brodert den til meg. Aldri føler jeg meg finere enn når jeg tar på meg denne. Så med dette skrytebildet fra 17.mai ønsker jeg dere en fantastisk herlig torsdag :-)

The cake I had was called "May 17th cake", and that is when we celebrate the Norwegian national day. We dress in our traditional costumes and this is mine. I feel so prette when I wear this, and so proud. Because my aunt made this for me. And it's months and months of work to do the embroideries. Have a wonderful Thursday :-)